Foreninger og stiftelser har det til feles at de er selveiende rettssubjekter.
Dette skiller foreningene og stiftelsene fra selskapene som har eiere.
I motsetning til stiftelsene har foreningene medlemmer. Der det øverste organet i stiftelser er styret, utgjør medlemmene gjennom årsmøtet det øverste organet i foreningene.
Stiftelser er underlagt en egen samlet lovgivning, stiftelsesloven. Og stiftelsene er underlagt et eget offentlig tilsynsorgan – Stiftelsestilsynet. Noen tilsvarende samlet lovgivning er ennå ikke vedtatt for foreningenes del, og foreningene er heller ikke underlegat et eget offentlig tilsynsorgan.
Foreninger benyttes til å organisere svært forskjellige typer virksomhet og variasjonen i medlemstilslutningen kan være stor. Foreninger kan benyttes som en del av offentlige styringsprosesser, til organisering av partene i arbeidslivet og som organisatorisk modell for politiske partier. Foreningene kan også benyttes for å organisere helt enkle private initiativ som kor og orkestre, veilag, velforeninger bridgeklubber, eller båtforeninger.
- Vi kan bistå med:
Opprettelse av foreninger og utarbeidelse av vedtekter. - Vedtektsendringer og avvikling samt sammenslåing og utskillelse av foreninger.
- Råd og veiledning til styre og årsmøte om forvaltning av forening og saksbehandling.
- Betenkninger over foreningsrettslige spørsmål.
- Kontakt med forvaltningsorganer i forbindelse med enkeltvedtak og rammelovgivning.
- Prosedyreoppdrag for domstolene.
STIFTELSER
En stiftelse er formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon blir stilt selvstendig til rådighet for et bestemt formål. Formålet kan være av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig eller økonomisk art.En rettsdanning som oppfyller disse vilkårene, er en stiftelse uavhengig av om den er omtalt som legat, institusjon, fond eller annet. Selv om det ikke går fram av stiftelsesloven, gjelder i tillegg et vilkår om at stiftelsen må vare en tilstrekkelig varighet. Kjernen i stiftelsesbegrepet – det som skiller stiftelser fra andre rettsdanninger – er at formuen må være stilt selvstendig til rådighet for formålet (selvstendighetskriteriet).Alle stiftelser skal ha et styre og styret skal være stiftelses øverste organ. Styrets viktigste funksjoner er å sørge for at stiftelsens formål ivaretas og at utdelinger foretas i samsvar med vedtektene. Videre skal styret påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Det stilles ganske strenge krav til internkontrollsystemer for stiftelser.Siden stiftelser er eierløse, er det ingen utenforstående som i kraft av eierposisjon kan gjøre hverken organisatoriske eller andre rettigheter gjeldende i stiftelsen. Det gjelder både opprettere, destinatarer, medkontrahenter og stiftelsens egne organer. En konsekvens av dette er at det ikke eksisterer noen generalforsamling som i selskapene, der eierne kan føre en aktiv kontroll med styrets forvaltning.En stiftelse har heller ikke medlemmer med demokratiske og organisatoriske rettigheter slik foreningene har, og der medlemmene gjennom årsmøte kan føre en aktiv medlemskontroll med styrets forvaltning av foreningen. Av selvstendighetskravet følger også at oppretterne har gitt fra seg rådigheten over formuesverdien som er overført til stiftelsen.Det kan ikke gjøres utdelinger til oppretteren, til oppretteren sine nærstående, eller til selskap der noen av disse hver for seg eller til sammen har avgjørende innflytelse. Dersom det foreligger særlige grunner, kan Stiftelsestilsynet gjøre unntak fra dette utdelingsforbudet.
Spisskompetanse på stiftelser
Vi er blant landets fremste eksperter på stiftelser og deres rettsforhold og kan bl.a. tilby:
- Hjelp med opprettelse og registrering av stiftelser
- Vedtektsendringer, herunder fusjoner, fisjoner og omdanninger til opphør
- Utredelse av skatte- og avgiftsmessige forhold
- Juridisk bistand overfor offentlige myndigheter
- Compliance
- Prosessfullmektig i saker for domstolene
- Seminarer og foredragsvirksomhet